Jeg hørte ofte fra venner at de vokser dill separat: i noen senger - for grøntområder og i andre - for paraplyer. Og dette overrasket meg veldig, fordi jeg alltid bruker en annen plantemetode som sparer tid og plass.
Da jeg først begynte med jordbruk, gjorde jeg også mange feil med å dyrke dill, men da jeg lærte metoden jeg vil dele, gjorde jeg livet mitt mye lettere.
Metoden min kan kalles "to i en", fordi først dill vokser i busker, og deretter, akkurat i tide for beisesesongen, vil den brukes til paraplyer. Og det viktigste er at bladene på planten alltid vil være saftige, aromatiske og myke. Bare stilkene vil være dypere om høsten, akkurat når paraplyene er nødvendige for hermetisering.
Du tror kanskje at jeg bare bruker noen spesielle frøvarianter, men dette er ikke tilfelle. For mange år siden prøvde jeg forskjellige varianter, men til slutt kom jeg frem til at de ikke egentlig betyr noe. Du trenger bare å vite hvordan du skal plante planten riktig.
For flere år siden fortalte bestemoren meg om en spesiell måte å plante denne avlingen på, som jeg har brukt siden. Det viktigste i denne metoden er å så planten i bunter, ikke i rader, som det vanligvis gjøres. Til å begynne med graver jeg et hull på ca 10-15 centimeter i størrelse. Så legger jeg frøene der inne, begraver det og vanner det med vann.
Nettopp fordi frøene i hullet er i en haug, vil skuddene vokse i en luftig busk, og greenene vil alltid være saftige og myke. Hele sommeren bruker jeg innhøstingen til matlaging. På grunn av at det er veldig saftig, legger jeg det til nesten alle retter. Ingrediensene for beising begynner å danne seg nærmere hermetikkperioden, så kan du begynne å bruke dem.
Denne metoden kan være nyttig for mange husmødre, fordi deilig og duftende dill vil være på bordet hele sommeren. Og selve planten vil fortsette å vokse og ikke blomstre. Og også til høsten vil du få paraplyer for å syltet grønnsaker.
Ved hjelp av metoden min trenger du ikke lenger å prøve å plante forskjellige varianter av dill. Jeg er veldig takknemlig for bestemoren min for å dele den med meg en gang, fordi den reddet meg fra unødvendig oppstyr og nå gjør jeg ikke noe ekstra for å dyrke denne planten i det hele tatt.
